For å fjerne de millimeter små plastbitene fra strender, svaberg og andre kystområder, opprettet vi en egen pelletpatrulje. På det meste var 23 ryddere i sving daglig.

Om prosjektet

23. februar 2020. Lasteskipet Trans Carrier er på vei over Skagerak, da det slås det hull i en av de mange containerne om bord. I containeren er det tonnevis med plastpellets, som etter uhellet renner ut gjennom åpningen og ned i sjøen. Til sammen havner 13,2 tonn plastpellets i havet, og forurenser til slutt et stort område fra vestkysten av Sverige, langs Oslofjorden og nedover sørlandet til Tvedestrand. I Norge var det Østfold-kysten som ble aller hardest rammet.

Miljøstiftelsen Elv og Hav var raskt på banen da vi oppdaget at plastpelletsene hadde drevet i land i Østfold, i begynnelsen av mars 2020. Vi kontaktet Oslofjordens Friluftsråd, som sammen med Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensing (Østfold IUA) koordinerte opprydningen, med økonomisk støtte fra Handelens Miljøfond. Miljøstiftelsen Elv og Hav fikk ryddeoppdraget sammen med Guerilla Plastic Movement, og vi opprettet en egen Pelletpatrulje.


Hva er plastpellets?

Plastpellets en type mikroplast, som er laget av raffinert råolje og andre tilsetningsstoffer. De er formet som små runde plastkuler, i flere farger, med en størrelse på mellom 2 og 4 millimeter i diameter. Plastpellets brukes som råmateriale for å lage nye plastproduktet. De kalles også plastgranulat og blir ofte omtalt som havfruetårer når de havner på avveie i havet. Vil du lære mer? Les om plastpellets på MARFO sin nettside:

På dette tidspunktet visste vi ikke hvor utslippet stammet fra, men gjorde vårt beste for å få oversikt over berørte områder og fjerne så mye som mulig av plastpelletsen som nå lå spredt rundt på strender, svaberg, gressletter og andre områder langs kysten.

Fredrikstad kommune utviklet tidlig en kartløsning hvor publikum og andre involverte kunne registrere påslag av pellets. Det hjalp oss å finne de berørte områdene.

Plastpellets er bitte små – 2-4 mm i diameter. Det gjør dem svært utfordrende å plukke opp, spesielt der de ikke ligger i større ansamlinger. Ved hjelp av en god dose kreativitet fant vi løsninger som gjorde arbeidet enklere, og størst suksess hadde vi med tilpassede ryggstøvsugere, omvendte løvblåsere og hjemmesnekrede såldekasser.


I mai 2020 kom også staten på banen, etter at Samferdselsdepartementet presiserte at plast må anses som «akutt forurensing» i henhold til forurensningsloven. Den 7. mai ble opprydningen erklært som en statlig aksjon, ledet av Kystverket.

Pelletpatruljen var da allerede i full gang, og fortsatte det omfattende ryddeoppdraget i over et år. På det meste var 23 ryddere i sving daglig.

For å engasjere frivillige til å bidra med opprydningen, laget vi konseptet «Den store pelletjakten» der en kunne fylle en flaske med pellets, skrive på kontaktinfo, legge den i en av de mange tønnene vi satt ut langs kysten, og bli med i trekningen av premier. Det skapte stort engasjement!


En del av beredskapen i skjærgården

Miljøstiftelsen Elv og Hav er en smidig aktør med evnen til å snu oss rundt og bidra der vi kan. Med erfaring fra opprydning etter akutte utslipp av både plastpellets, parafinvoks og olje, er vi en del av miljøberedskapen i skjærgården.

Les mer om oss  east

Pelletpatruljen ryddet plastpellets i Fredrikstad, Hvaler, Råde og Moss helt fram til sommeren 2021. Da var det såpass små ansamlinger igjen at Kystverket avsluttet ryddeaksjonen. Det aktuelle rederiet måtte ta hele regningen for opprydnignsarbeidet.

Per november 2021 er det plukket 3,8 tonn plastpellets etter utslippet i Norge. Hvor mye som ble plukket i Sverige vet vi ikke.

Fremdeles finner vi plastpellets nesten hver gang vi er ute og rydder. Ved utslipp av plastpellets vil man aldri klare å fjerne alt fra naturen.


Heldigvis kom det noe positivt ut av denne hendelsen: Bestemmelsene for frakt av plastpellets har blitt strengere. Containere som inneholder plastpellets skal nå plasseres lenger inn mot midten av lasteskipene. Inne i containerene må pelletsene fordeles i flere beholdere, slik at ikke innholdet i en hel container vil lekke ut dersom det går hull.

Dessuten tilegnet vi oss viktig kunnskap og erfaring med akutt forurensning, og har vært godt rustet ved lignende hendelser i etterkant – som oljeutslippet i 2022.